Loerdag 19. - Lost Highway

En av fordelen med aa reise med sykkel er at en ikke kjoerer saa langt om gangen og at en kommer tettere inn paa folket. Det gjoer ogsaa at vi har kommet innom byer som alle andre kjoerer forbi. Det er med en viss stolthet at vi triller inn i Thoen som ikke engang er nevnt i Lonley Planet (HAh! - her er det til og med et tempel som er over 1200 aar gammelt!)

Ulempen med veien vi har valgt er at det nesten ikke er stoppesteder. De faa plassene som er selger bare motorolje til trailerene som suser forbi. Jeg overdriver ikke om jeg har blitt tutet paa hvert andre minutt og at de er ekstra ivrig paa tuteren om jeg vinker.

Hotellet vi har tatt inn paa ligger rett ved motorveien og jeg fatter egentlig ikke hvordan vi holder ut i varmen. Det er med lidelse jeg krysser veien med vannspeilinger saa langt oeyet kan se for aa kjoepe min daglige dose sjokolademelk, mentos og potetgull (viktig med saltinntaket).

Vi er de eneste til middag paa hotellet som har annonsert underholdning. Jenta paa scenen stammer seg gjennom engelske sekstitallshits med hjelp av en skjult karaokemaskin og egen gitar. Muligheten til aa stikke av tar vi straks den kommer. Det alternative lokale utelivet er en karaokebar med betjening bestaaende av en innavlet gammel tante, ei noen small paa tjukken og en transeksuell.

Vi tar tidlig kveld og lurer paa om kanskje Lonely Planet gjorde rett i aa utelate Thoen

Tirsdag 22. - Exit North

Vi har forlatt annanasland og begynt aa bevege oss inn i bananland. Og med bananer kommer ogsaa apekatter.

Dagene paa sykkelen gaar greit unna. Jeg var en stud bekymret for at jeg kom til aa forlate Thailand med kofferten full av historier om aa bli saar i rompa. Men smertene har gaatt fra noe en snakket om, til noe en levde med og helt til noe en ikke tenker over.

I steden er jeg noe bitter over at jeg ikke kan teksten paa en eneste sang og jeg har gaatt lei av aa proeve gjennkjenne hvilke dyr som ligger doede i veikanten - Men er hundene her like ivrige paa aa jage lastebiler som de er paa aa jage meg saa skjoenner jeg godt hvorfor det er saa mange "rester" langs veien.

Tore har ogsaa stemt seg selv ut av gruppen, og traakket i morgen inn mot Ayuttaya hvor han blir plukket opp.

Natten vil bli tilbragt paa hotell til 30 kroner natten. Her er dopapir ekstrautstyr og det er plastduk i senga. I morgen er vi usikker paa om det finnes hotell aa oppdrive dit vi skal - og jeg er sikker paa at jeg ikke faar tilgang paa netcafe eller 7eleven.  Det jeg gleder meg mest til er et 5 mils strekk, uten variasjon, helt flatt, rett frem.

bill.merk sangbok soekes.